I dagens nettsamfunn finner vi et spekter av folk som har forskjellige kunnskap, holdning og tilnærming til digitale tjenester og den nye teknologien generelt.

Først ut er digitale immigranter som har erfaring fra det industrielle arbeidssamfunnet, men som nå må omstille og lære seg den nye måten å forholde seg til den nye teknologien og til hverandre på og som stort sett foregår på nettet.

Mens de digitale innfødte har fått med seg det meste av de digitale verktøyene gjennom oppveksten med nettspill og andre digitale tjenester som har blitt en naturlig del av deres hverdag.

Det startet i 1990 med internet og e-post, videre i år 2000 med netthandel som bygget seg opp til å revolusjonere markedet, og spesielt mediene som måtte konkurrere med aktører som Amazone,eBay for å nevne noen.

Vi har veldig ofte fokus på teknologien og tjenestene som blir utviklet og glemmer å nevne oss mennesker som skaper verdiene ved å ta i bruk tjenestene og produktene. Derfor vil jeg ta opp følgende spørsmål :

1. Hvem er vi ?
2. Hvilken styringsmodell ville egnet seg best på arbeidsplassen ?
3. Hva er nytt innenfor etter- og videreutdanning
4. Hvordan får man kundefokus og hvilke grep kan tas for å få en bærekraftig utvikling i det nye økonomiske samfunnet ?

Dette er 4 spørsmål som jeg skal drøfte og begrunne etterhvert, men jeg begynner med meg selv og min personlige erfaring før den digitale teknologien kom inn i bildet.

I 1967 ble jeg født, etterhvert som jeg lærte å gå og løpe var det gata i nabolaget som ble min arena, der hoppet vi tau, paradis, spilte dødball og mye annet. Musikken på 1980-tallet var disco og pop og den hørte vi på LP-plater, kassettspillere, også på diskoteket som ble samlingspunkt for å danse og ha det gøy.

Så kom arbeidslivet  med en  innarbeidet holdning og tro på struktur og orden. På 1980-tallet slo Jappetiden til ( JAP -Young Aspiring Professional)  med høy selvtillit og ambisjoner blant folk. Oljefunn i Nordsjøen stod for mye så det var ikke mangel på penger og velstand hos folk.  Men det varte ikke lenge før denne tiden tok slutt og endte med at oljeprisen falt, det ble boligkrakk og flere år med bedrifter som gikk konkurs.

Jeg opplever at barn og unge idag  er mer hjemme enn tidligere men allikevel har de mye kontakt med hverandre på sosiale medier. Det er vel det som skiller oss fra min generasjon hvor det var felles leker ute blant andre hvor vi brukte stemmen vår til å rope og kjefte på hverandre og kroppen til å løpe, hoppe og sloss. Idag er det ingen barn i gata eller nabolaget som leker lenger og disse barna begynner å bli voksne i veldig tidlig alder og starter kanskje milionbutikk som  Youtuberen Evan på 8 år. Det virker irrelt i mine øyne, men det er et faktum.

Skal vi gjøre noe med det ?

Internet og sosiale medier er blitt den nye arenaen for veldig mange, men vi tar den i bruk på forskjellige måter derfor vil jeg tro at vi har noe å lære av hverandre.

Hvem er vi egentlig ?

Babyboomer er den som nærmer seg pernsonsalder og “Boomer” som meg er etterkommerne av de som vokste opp etter 2. verdenskrig. Det som kjennertegner oss er vel at vi er pliktoppfyllende og synes det er viktig å løse problemer i møter hvor vi kan se hverandre i øynene.

Generasjonen X  er aldersgruppen fra 35-45 år som er generelt veldig familieorienterte, vil ha alt, få til alt, høy lønn,  vil realisere seg selv og sitter derfor igjen med en stor frustrasjon.

Generasjon Y i  aldersgruppen  25-35 år jobber gjerne mye, men skal også ha en grunn til å gjøre det. Denne generasjonen utfordrer bedriftene på verdispørsmål. Hva er klimamålene? Hva er formålet med bedriften?

Generasjon Z  er i alderen fra 15-25 år og  kanskje den mest ekstreme generasjonen som ser på verden som en lekeplass like mye som en arbeidsplass. For å fange deres interesse må du gjøre det på 8 sekunder. De ønsker å lære noe på egne vilkår, trenger ikke møter for å snakke med andre, de jobber digitalt og fungerer perfekt i virtuelle team.

Generasjon Alpha er dagens barn som  vil starte entreprenørskap i ung alder som tar risiko, feiler, men får tid til å utvikle seg og skape renome, nettverk og lykkes med det. De vil handle på nett og er i større grad på sosiale medier enn tidligere generasjoner og vil i fremtiden håndtere de store utfordringene som blant annet global oppvarming.

Hvordan kan vi best styres på jobben idag, tror du?

Med en Modern Agile  styringsmodell som passer for alle i økosystemet vil samhandlingen bli enklere, effektiv , friksjonsfri og smidig.

Modern Agile modellen utviklet av Joshua Kerievsky, CEO i  Industrial Logic, en internasjonalt anerkjent pioner, utøver og forfatter av moderne programvareutviklings metoder.

Den representerer et samfunn i vekst som er interessert i å effektivisere, forenkle og forbedre hvordan folk lærer å være smidig for å oppnå gode resultater.

Den består av de fire prinsippene som klargjør formålet og veileder oss mot en bedre risikostyring, større kapitaleffektivitet, økt empati og reduserer arbeidsstress.

Verdensberømte organisasjoner som Google, Amazon, Airbnb og andre er levende bevis på kraften i disse fire prinsippene. Men du trenger ikke å være et merkevareselskap for å ta i bruk Moderne Agile modellen.

FÅ FOLK TIL Å VÆRE ENESTÅENDE, SPESIELLE OG BLI BEDRE gjelder ikke bare for kunder men for alle i hele økosystemet, fra dem som bruker, skaper, kjøper, selger og finansierer våre produkter og tjenester. Steve Jobs forklarte engang hvordan Apple tilnærmet seg produktutvikling ved først å spørre “Hvilke utrolig fordeler kan vi gi til kunden? Hvor kan vi ta med kunden?” snarere enn å se på den fantastiske teknologien vi har og kan markedsføre.

SKAPE TRYGGHET OG SIKKERHET Å gjøre sikkerheten til en forutsetning vil si å innarbeide en trygg kulturpsykologi for å oppnå høy ytelse og for å unngå frykt.- Lytte til hverandre – Bry seg – Være nysgerrig – Ikke dømme men være medhjelper for å løse et problem.

EKSPERIMENTERING OG RASK LÆRING er noe Agile samfunnet har øvd på i årevis. Det handler om å ta risiko og lære av feil. Eksperimentering og rask læring hjelper oss med å oppnå kontinuerlig forbedring

LEVERE EN KONTINUERLIG VERDI vil si å dele opp arbeidet og ha et team som jobber med én oppgave om gangen for å levere ting raskere og på en sikker måte.

Utfordringene ligger også på arbeidsmarkedet som krever fleksibilitet, omstillingsdyktighet og evnen til å tilegne seg ny kunnskap i takt med utviklingen.

For de som trenger påfyll på CV og større kunnskap på et eller flere felt så kan MOOC (Massive open online course) være en løsning.

 MOOC-konseptet for økt kompetanse og bedre etter- og videreutdanning i arbeidslivet

MOOC (Massive Open Online Courses). Kurset er kun nettbasert og kan ha svært mange studenter.  Det er i utgangspunktet gratis og uten formelle opptakskrav. Mange tilbydere av MOOC-kurs tar likevel betalt for å gi studiepoeng eller kursbevis for studenter som har fullført kurset.

MOOC bølgen har vokst seg stor i Usa og den er i fremmarsj i Europa. Kjente universiteter som Stanford og University of Pennsylvania var tidlig ute med å knytte seg til Coursera, en plattform som tilbyr 117 kurs, mens Harvard og MIT eier portalen EDX. I tillegg til å formidle kurs fra disse to universitetene, tilbyr også EDX kurs fra Berkeley.

MOOC konseptet ligger nesten i navnet Massive Open Online Courses, de skal nå flest mulig ved å utnytte teknologien for å skape bedre og mer effektive læreprosesser. Den tar i bruk en sosial konstruktivisme  og konnektivisme . Undervisningen er tilpasset elevens utviklings- og mestringsnivå og går ut på å bygge sin egen kunnskap gjennom å være aktivt innvolvert (learning by doing), hente informasjon og samarbeide med andre i og utenfor studentkretsen gjennom det sosiale nettverket.

For nærmere opplysninger om MOOC og oversikt over utdanningsplasser kan du klikke deg inn her.

Etter og ha sett på hvordan vi kan styres på jobben og tilpasse oss kompetansenivået i samfunnet, kan vi se på hvilke grep næringslivet må ta for å hevde seg i konkurransen om kundene.

Mange store tradisjonelle firmaer har tøffe tider i vente når deres forretningsmodell blir foreldet og må konkurrere med disruptive selskaper som bygger på nye sterke teknologier med kundefokus fremfor produktorientering.

Hvordan får man kundefokus idag ?

For mange som driver handel idag vil jeg tro at de kan oppleve og føle seg utenfor, og har kanskje vanskligheter med å omorganisere seg og ta i bruk digitale tjenester på en riktig måte og forstå den nye logikken som er å gå fra produkt til tjenestelogikk. Dette er en ny tenkemåte hvor man ikke er opptatt av å skille mellom produkter og tjenester, men i stedet er opptatt av selve nytten kunden har av å benytte et tilbud. Derfor er det viktig å forstå kundens atferd, behov og kompetanse for så å skape verdi. (Vargo Lusch 2004).

På samme måte fortsetter denne tenkemåten i den sirkulære økonomien som legger mer vekt på tjenester og tjeneseøkonomi ved at man kan leie i stedet for å eie, kjøpe flere reparasjons- og vedlikeholdstjenester, men også tilby det som tidligere ble sett på som avfall som råvare i nye prosesser.

Økonomien er et begrep som beskriver produksjon, handel, fordeling og forbruk av ressurser.

Den sirkulære økonomien skaper et nytt vekstmarked i motsetning til overproduksjonen i de fleste av dagens globale “commodity” markeder.  Ved å flytte fokus fra konsum av flest mulig produkter til bruk av tjenester man trenger, vil det bidra til å fremme produktkvalitet. Det er fordi det gir tilbyderen av tjenesten insentiv til å lage produkter med så lang levetid og lite vedlikehold som mulig for å minimere egne kostnader.

McKinsey har lagd en oversikt kjent som Resolve, et rammeverk som består av 6 prinsipper for å ta i bruk ressursene på en produktiv, kreativ og lønnsom måte.

Regenerate (Regenerere): Skifte til fornybar energi og materialer, gjenvinne, beholde og gjenopprette helse- og økosystem.

• Utfra et produkt kan man finne nye tjenester  som andre bedrifter kan ha nytte av og samtidig skape nye arbeidsplasser.Det eksempelet finner du hos Nespresso i videon nedenfor :

Share (dele) prinsippet : dele eiendeler (rom, bil, apparater), bruke om igjen, forlenge livet gjennom vedlikehold, design for holdbarhet og oppgradering.

• Uber kan være et eksempel på hvordan vi kan utnytte ressursene og skape et miljøvennlig og et bærekraftig samfunn

Optimise (Optimalisere): Øke ytelsen, effektiviteten av produktet, hindre sløsing i produksjon og forsyningskjeden, utnytte store data, automasjon, fjernmåling og styring

• Toyota er kjent for sitt produksjonssystem og sitt mål om en bærekraftig utvikling

Loop (sløyfe) : Bygge om produkter eller komponenter,  resirkulere materialene, trekke ut det biokjemiske fra organisk avfall

• H&M  tilbyr sine kunder å gi fra seg klær for resirkulering og gjenbruk. H&M sammen med Fretex er med i et nordisk prosjekt kalt Nordic Commitment, som skal utvikle nordisk sertifisering for seriøse, ansvarlige aktører som oppnår høye mål for ombruk og gjenvinning.

Virtualise (Virtuell) : bøker, telefon, musikk, reise, netthandel, autonome jøretøy

• Skype er et eksempel på en teknologisk nyvinning, kalt disruptiv teknologi. Den har erstattet fasttelefonen, den er billigere, tilpasset dagens samfunn hvor det er behov for tilgjengelighet og nærhet når avstandene blir store.

Exchange (Utveksling): Erstatte gamle med ikke-fornybare materialer, ta i bruk nye teknologier (3D printer), velge ny transport / tjeneste, kombinasjonen av ulike transportformer (multimodal transport)

• Tesla tar i bruk ny teknologi, en 3D printer som er med på å spare tid, kostnader og mindre forurensning ved å produsere lokalt.

Den sirkulære økonomien forener økonomi og økologi som vi har sett eksempler på ovenfor i Generate-modellen. Det betyr at  alle råvarer som inngår i produksjon kan gjenbrukes kontinuerlig i nye produkters livssykler uten å forurense eller forsvinne som avfall.

Videre finnes det forskningsområder innen biomedisin og nanoteknologi som søker å kopiere naturen.”Blåøkonomi” inititativet og hvor et av prinsippene tar for seg utvikling av nye grønne forretningsmodeller som forklares slik : I naturen gjenbrukes næringsstoffer, materie og energi og alle biprodukter er kilden til nye produkter og avall eksisterer ikke. I følge en rapport til Romaklubben i 2010 beskrives 100 innovasjoner som kan skape 100 millioner arbeidsplasser de neste 10 årene.

Idag gir teknologien oss muligheter, men den forandrer også samfunnet vårt ved at vi må tilegne oss ny kunnskap og kompetanse. I og med at næringslivet styres etter vår atferd, behov og kompetanse vil jeg håpe at det nye økonomiske samfunnet vårt vil bidra til en mer rettferdig fordeling av våre goder og gi oss bedre tilgang til arbeidsmarkedet.

Kilder

 Anette Hobæk Ravnsborg (2016) Generasjon X, Y eller Z hentet fra : https://www.online.no/trender/generasjoner.jsp

Modern Agile (ingen dato) Principales, Community hentet fra :http://modernagile.org/

eLearning Industry, Marisa Keramida (2015) The Pedagogy Behind MOOCs: Instructional Design Adjustments For “Massive” Learning hentet fra : https://elearningindustry.com/the-pedagogy-behind-moocs-what-elearning-professionals-should-know

Utdanning.no (ingen dato) hentet fra https://utdanning.no/tema/nyttig_informasjon/mooc

Arne Krokan (2010) Den digitale økonomien (1.utg) Trondheim : Cappelen akademisk forlag

Stephen L. Vargo & Robert F. Lusch, (2004) Evolving to a New Dominant Logic for Marketing hentet fra : http://www.iei.liu.se/program/sprek/intranet/valbara_kurser/722g60/filarkiv-2011/1.256836/VargoLusch2004a.pdf

Innovasjonsbloggen.com (2016) Hva er sirkulær økonomi hentet fra :https://innovasjonsbloggen.com/2016/02/18/hva-er-sirkulaer-okonomi/

Corporate Eco Forum(2015) Closing the Loop: Getting Started on the Circular Journey hentet fra : http://www.corporateecoforum.com/closing-the-loop-getting-started-on-the-circular-journey/